I Tokyo ligger det et gammelt tempel hvor Rinzai-zen tradisjonen praktiseres,Myoshin-ji tempelet, og hvor det er et berømt takmaleri av en drage. Historien om dette maleriet går tilbake til 1600 tallet da Zen mester Gudo var abbot i tempelet, i en tid da et annet takmaleri var der, men som var nedslitt og trengte fornying. Zen mester Gudo hadde hørt om en dyktig maler, Tanyu, som var kjent for sine dragemalerier, og oppsøkte denne maleren for å be om å få malt et maleri av en drage. Men, det skulle være av en ekte drage, og ikke en fantasi-drage. Tanyu måtte, litt overrasket over en slik forespørsel, innrømme at han hadde aldri noen gang sett en ekte drage, og ville avslå oppdraget. Zen mester Gudo fortale at det var mange drager i tempelet hos han, og at han kunne bli med å kikke slik at han etterpå kunne male en ekte drage. Når så Tanyu kom til tempelet, så han ingen drager, og spurte Gudo, “Nå er jeg her, hvor er dragene?” Gudo lot blikket sitt gli rundt i rommet, og svarte, “Det er mange her, ser du dem ikke?” Dette møte endte opp med at Tanyu begynte å praktisere iherdig med Gudo.
En dag etter 2 år med praksis løp Tanyo til Gudo og fortalte, “Nå har jeg sett en ekte og levende drage!”. «Å, har du? Bra, men fortell meg, hvordan hørtes brølet dens ut?» Maleren fortsatte sin praksis og mot slutten av det 3. året malte Tanyu dragen vi i dag finner i taket i Myoshin-ji tempelet. Et maleri som regnes som et suverent mesterverk, bemerket for sin teknikk, men først og fremst for realismen og livet i sin helhet som artisten har lagt inn i maleriet.
Å praktisere i zazen er å praktisere kompromissløs ærlighet. Å praktisere kompromissløs ærlighet krever MOT. Når vi sitter i zazen, åpen til øyeblikket, betraktende til det som er, til vårt sinn, så omfavner det alt, hele vårt liv og tilværelse, vår dypeste frykt og barrierer.
I zazen praksisen “lever det drager”, og innimellom åpenbarer en drage seg, og stiller seg rett foran oss. Å stå ansikt til ansikt med dragen er skremmende. De er mektige og fryktinngytende. Vi blir redd. Vi blir ensomme. Kanskje ønsker vi ingenting mer enn å bare flykte. Skremmende som en drage kan være, representerer den veien mot sann visdom og innsikt. Å tørre stå foran dragen er først og fremst forløsende og livgivende, for dragen er nettopp oss selv, og for den som kan omfavne dragen, for den som kan omfavne hele seg selv, blir dragen en forløsning, visdom og livskraft.
Så når dragen kommer, er det bare en ting gjelder; beina i kryss, rett i ryggen, hendene i zazen mudra, blikket lett mot bakke foran seg, la pusten gå. Fortsett å sitt.
Kåei