Ved å simpelt hen bare gjøre praksisen, zazen, dag etter dag, uavhengig av hvilken sinnstemning vi i øyeblikket skulle befinne oss i. Ved å bare gjøre det. JUST DO IT.
Noen ganger liker vi å sitte, andre ganger liker vi ikke å sitte.
Noen ganger oppleves sittingen kjedsommelig, andre ganger helt fantastisk.
Noen ganger oppleves sittingen skremmende, andre ganger beroligene.
Noen ganger ser vi ingen mening med sittingen, andre ganger er det ingenting annet som gir mening.
Det er bare sinnets natur. Det svinger frem og tilbake. Opp og ned. Det er ok.
Det å bygge en sterk praksis, er å bestemme seg for å gjøre praksisen, for å sitte, uavhengig av øyeblikkets sinnsstemning. Gjerne daglig. Hvis vi skal se sinnet, forstå sinnet, kan vi ikke være underlagt dens impulser. Av lyst og ulyst. Vi må sitte selv om vi har lyst. Vi må sitte selv om vi ikke har lyst.
Husker du historien om Odyssevs og sirenene i fra gresk mytologi fra sesshin i mai med Sunim? Disse vakre skikkelsene i kvinneform som med sin uimotståelige skjønnhet og sang, lokket seilfarende sjøfolk til skipsbrudd på øyen deres. Litt som hulderen i norsk mytologi. Det finnes mange sirener og huldere i vårt sinn. Forlokkende og forførende, og drar et flyktig og begjærende sinn i alle retninger. Odyssevs som måtte seile forbi øyene med disse forlokkende sirenene, men ville høre og se disse sirenene, instruerte mannskapet å sette ørepropper i ørene, og binde han fast til masten for å ikke bli lokket til å endre båtens kurs. Og slik kom de seg sikkert forbi sirenene.
Spørsmålet er da. Hvordan kan vi binde oss fast i praksisen, slik at vi stødig dag etter dag, gjennomfører praksisen, uavhengig av lyst og ulyst? Et forhold som er til hjelp er Sanghaen. Det å praktisere sammen i et fellesskap, jevnlig og til fast tid, er en enorm støtte for deg selv og alle andre. Du kan, som en del av sanghaen, være en sterk støtte, som en sterk mast, for deg selv og alle andre i fellesskapet. En annen måte å "binde seg til" praksisen kan være å etablere en fast rutine og ritual. For eksempel sette seg et fast tidspunkt hver dag, og simpelt hen bare bestemme seg for at på det klokkeslettet, skal praksisen gjøres. Da skal jeg sitte i zazen. 10, 15, 20, 40 minutt. Etablere det som en fast vane.
Hvis vi kan gjøre det, kan vi bygge opp en indre styrke, en stabilitet, som uavhengig av vår sinnstilstand, eller lyst og ulyst, er i stand til å holde retningen, holde praksisen gående. Litt etter litt bygges en indre styrke og stabilitet som står støtt, ikke bare i det vi tenker er praksisen, meditasjonen, men i livet.
Vårt sinn er en god tjener, men en dårlig mester, sa Robin Sharma. Karma skapes når vi styres av sinnets flyktigheter, tilbøyeligheter og begjær. Hvis vi er underlagt den betyr det at, når vi er sinte handler med raseriet som fundament. Når vi er triste, handler vi med tristheten som fundament. Selv om sinne og tristhet er helt legitime og menneskelige stemninger, som er essensielle å forstå, er de ikke nødvendigvis et godt fundament å reagere ut i fra.
Så
La oss hjelpe hverandre, ved å sitte sammen i sanghaen.
La oss hjelpe oss selv ved å skape faste rutiner for en fundamental og enkel, men krevende praksis.
La oss enkelt og greit bare sitte.
La oss bare gjør det.
Kåei